Blåveisen er min favoritt vårblomst.Det var ikke få buketter jeg plukket med lubne barnehender da jeg var liten...,og jeg har nok plukket en del buketter siden det også. Nå er det derimot veslejenta (som ikke er så veldig liten lenger) som kommer hjem til mamma med nydelige blåveisbuketter.Det rører et morshjerte. Denne blomsten derimot fikk bare være fotomotiv og ble etterlatt i skogen sammen med sine artsfrender... Ikke lenger at Blåveisen har satt farge på vårblek natur,titter Hvitveisen fram og strekker seg mot lyset. Denne har fått et litt drømmeaktig preg tidlig på en søndags morgen.
Det finnes jo også Gulveis enkelte steder i landet,men det har jeg aldri sett her jeg bor. Jeg skulle gjerne ha foreviget den også....