Ja, han vokser til, den lille krabaten vår. Nå er han tre måneder, og leken og kjælen som bare det. han har ikke egentlig fått noe navn enda, kjært barn har mange navn heter det jo, og sånn er det med han også. Kaller han på tøys Interiørpusen min, for han står så godt til det hvite og lyse interiøret ;-} Men....., det er dessverre et stort skår i gleden over å ha fått en så liten skjønning i huset......
Vi har jo kattemammaen Tussi, og hun fikk en kattunge for tre år siden, Mio.... Verdens beste og snilleste katt. Han ble overkjørt for noen uker siden, og det var dessverre jeg som gjorde det.....
Det var og er, helt forferdelig......jeg har ikke orket å skrive om det før. Det var et uhell. hHan kom inn under bakhjulene på bilen da jeg parkerte i gården vår, uten at jeg så han. Er det en ting i livet mitt som jeg gjerne skulle hatt ugjort, så er det dette. Det har vært stor sorg hos oss på grunn av dette. Og jeg kommer aldri til å tilgi meg selv det som hendte, selv om jeg ikke kunne noe for det.
Den nye lille katten er selvfølgelig mye til trøst,men vi savner den snille Mioen vår.....