tirsdag, mai 25, 2010

Interiørpusen



Ja, han vokser til, den lille krabaten vår. Nå er han tre måneder, og leken og kjælen som bare det. han har ikke egentlig fått noe navn enda, kjært barn har mange navn heter det jo, og sånn er det med han også. Kaller han på tøys Interiørpusen min, for han står så godt til det hvite og lyse interiøret ;-}
Men....., det er dessverre et stort skår i gleden over å ha fått en så liten skjønning i huset......
Vi har jo kattemammaen Tussi, og hun fikk en kattunge for tre år siden, Mio.... Verdens beste og snilleste katt. Han ble overkjørt for noen uker siden, og det var dessverre jeg som gjorde det.....
Det var og er, helt forferdelig......jeg har ikke orket å skrive om det før. Det var et uhell. hHan kom inn under bakhjulene på bilen da jeg parkerte i gården vår, uten at jeg så han. Er det en ting i livet mitt som jeg gjerne skulle hatt ugjort, så er det dette. Det har vært stor sorg hos oss på grunn av dette. Og jeg kommer aldri til å tilgi meg selv det som hendte, selv om jeg ikke kunne noe for det.
Den nye lille katten er selvfølgelig mye til trøst,men vi savner den snille Mioen vår.....





3 kommentarer:

Synnøve. sa...

Visst sker det slike ting, men det er ikke så kjekt. Det triller noen tårer på min kjinn nå. Håper det er bra med deg og familjen etter det.
Ikke plag deg med tankene. På en måte kan du väre glad det var du som gjorde det, og ikke en ukjent.
Hörtes litt grusomt ut dette tenker eg. Men tanken min er at da veit du hvor han er nå, han har blitt påkjört av en ukjent så kanske han har blitt liggende en plass og ingen har funnet ham. Håper du skjönner vad eg mener.
Gott å lille kattepusen hjemme da. Det var sikkert en mening med det og.
Sörjer Mio med deg. Det var en flott pus.
Sender noen styrkeklemmer gjenom lufta til deg.
Kramen Synnöve.

Sol sa...

Tusen takk for gode ord.... Tårer på kinna når jeg leser det. Prøver så godt jeg kan å ikke tenke på det, men når jeg endelig orket å skrive om det, kommer følelsene tilbake også......Jeg som aldri vil gjøre noen noe vondt.

Hilde S. sa...

Nå har eg skikkeleg vondt av deg.
Det er heilt forferdeleg når det skjer.
Eg har opplevd det samme for nokre år siden, og det var ei fæl oppleving.
Er einig med Synnøve i det ho skriver, men skjønar deg godt likevel.
Tenk på kor godt Mio hadde det hjå deg, og at han nå er i kattehimmelen.

Varm trøsteklem til deg min venn.
H