Vi ble vekket av kiming på dørklokka og kraftig banking på døra ca kl. 03.00 i natt....Det var nabogutten som kom og sa fortvilet at huset deres brant......Så ble altså våre nærmeste naboer og beste venner rammet av en stor tragedie igjen....Hele huset er nedbrent,men heldigvis kom alle fire seg ut av huset. Vi er i sjokk alle sammen, det er bare to måneder siden mannen til venninnen min døde brått og uventet, så de har altså ikke bare mistet en far og ektemann,men også huset sitt...... Det er helt utrolig, og det finnes ikke ord hverken til trøst eller noe annet. To av ungene har vært her hos oss i natt,mens venninnen min og den ene sønnen ligger til oberservasjon på sykehuset. Det står to skuffer med bilder og to poser med filmer på kjøkkengulvet mitt....det er det eneste som de (hittil i alle fall)klarte å redde ut av huset. Det farer så mange tanker gjennom hodet mitt......,men ingen ord vil komme ut.....
14 kommentarer:
Ja man har inga ord när sådant händer. Det är fruktansvärt men gott at alla klarade sig. Man vet inte mycket om morgondagen.
Stor kram från Hedvig
Nei å nei, så urettferdig og trist.
Det er vanskeleg å finne ord når noko så trist skjer.
Ta godt vare på kvarandre.
Klem til deg.
Nei gud!! hva er det du forteller...noe så ufattelig...hvordan kan noen blir rammet sånn gang på gang.
Sender mange tanker til de alle sammen. Håper de får hjelp til å komme seg opp igjen. Men man kan lure på hvordan noen kan bli lykkelig igjen etter sånne tragedier.
Mange klemmer fra Randi
Kjære vene. Jeg har ikke ord, jeg kjenner at klumpen setter seg fast i halsen min her, og at øynene mine blir fylt med tårer. Stakkars, stakkars mennesker! Ord blir små i denne sammenheng, men jeg skal sende over tanker til dem i dag. Håper at de vil få all den hjelpen de trenger!
Klem Beth
Hjelp, går det an??? I slike stunder blir man fattig for ord....stakkars folk! Sender dere varme og trøstende tanker fra meg.
Jeg har sittet med en klump i halsen i hele dag... og tenkt på de stakkarane som bodde i blokken som kollapset i Ålesund i natt:( Jeg kjente ingen av de som bodde der personlig men jeg vet hvem noen av de er.... Og for å få tankene over på noe annet tok jeg en bloggrunde.....Og så har dette ufattelige skjedd med deres venner, hvorfor??? :`(
sende gode tanka t di venninne i ei tung tid!...
Nei å nei så tragisk.
Det beste man kan gjøre i en sådan stund, er å være der. De vil nok sikkert føle en veldig tomhet og nakenhet, - tilhørigheten og på en måte identiteten er borte. Det var hvertfall slik bestevennina min og familien hadde det, da deres hus brant for fire år siden (natt til nyttårsaften 2004)
Det blir nesten en sorgprosess de må gjennom.
Veldig trist.
Tenker på dere alle!!
Klem
Tragisk og trist! Nokre får meir enn andre... Midt oppi dette får eiv vere glad for at det ikkje gjekk fleire liv.
Du får vere der for dei så godt du kan. Det er ikkje ord som tel mest, men omsorg og varme.
(((klem)))
PS. Du må slette "viruskommentaren" øvst på kommentarfeltet så fort som mogleg.
Huff så trist med vennene dine. Men det var jo godt at ikke gikk liv. Men himmel for en tragedie for dem enno en gang! Og så godt å lese at du er der for vennene dine og hjelper dem. Slike som deg skulle det ha vært flere av her i verden:)Håper at det går bra med dem sol ligger på sykehuset! Og jeg håper de får masse hjelp av andre også slik at de snarest mulig får en hverdag som de kan se fram til:)
Ellers må jeg få si at du har en trivelig blogg:)
Klem fra Pernille
Ufattelig trist.
Sender mange varme tanker!
Hei i natten, kjære deg.
Uffameg, for en foreferdelig opplevelse. Det eneste lille lyset jeg så i historeien du fortalte her, var at venninden din og barna klarte å redde med seg filmene og bildene. Der ligger sikkert også av ektemannen og pappaen som de så tragisk mistet. Nei, nå triller tårene her - dette var jo bare forferdelig......
Så godt at du og dere kan være til støtte og hjelp.
Sender mange, varme, trøstetanker til din venninde og hennes familie.
God klem i natten.
Uff, jeg har ikke ord ! Noen ganger er verden og livet så fryktelig urettferdig....Noen stakkars mennesker får så altfor mye av det triste i livet sitt. Vi andre vet dessverre ikke som regel hvor heldige vi er, og hvor mye vi har å være takknemlige for hver eneste dag !
Sender mange gode tanker til dine stakkars naboer.
Legg inn en kommentar